Dårlig til og blogge

...om dagen. Har så mye tanker i hodet for tiden, så får ikke gjort noen ting. Er så mye som skulle vært gjort her, vask, kles-vask, rydding, osv.0 Det flyter over alt, og jeg blir minnet på det for hvert rom jeg går inn i! Har da endelig fått bort det meste av julen. I tillegg har jeg jo lille Hanna som trenger omsorg hele døgnet! Føler det begynner og bli nok, og er ganske utslitt egentlig. Har prøvd og slappe av og samle litt energi i løpet av de siste dagene og det hjelper litt faktisk.

I tillegg tenker jeg mye på hunden min, Doffen. Vi har bestemt oss for og ta han med til dyr-legen i løpet av uka ( Jeg tørr ikke og ha han her sammen med Hanna.) Grunnen kommer her:

Jeg fikk veldig lyst på min egen hund for 2-3 år siden, og fant ut at jeg ville ha en liten hund. Sjekket på finn.no og kom over Doffen! En liten tibetaner som så skikkelig søt ut! Vi dro og så på han og fikk høre at de forrige eierene hadde levert han tilbake til oppdretter for at de hadde blitt for gamle og ute av stand til og ta seg av han.
Vi tok han med hjem og fant fort ut at han var alt annet enn oppdratt! Han hører aldri etter meg, han høre etter Johan hvis humøret er rett.  Jeg kan bare glemme og få han med meg inn hvis han har bestemt seg for noe annet. Han går ikke sammen med andre hunder, med mindre det er snille tisper som han kan få bestemme over. Han prøver og bite hvis vi bestemmer noe han ikke vil, som feks og ligge i sofaen. han skriker (jeg mener ordentlig skriking) når han kjeder seg eller står bundet fast ett sted og ikke vil det. Det har kommet folk og lurt på hva vi gjør med hunden for å få han til og skrike sånn. Går ikke an og forklare hvor fælt det høres ut! Jeg vegrer meg nesten for og be folk på besøk for Doffen møter opp i døren og bjeffer og bjeffer til de som kommer. Mest for han er redd tror jeg og mest til mannfolk, men kan jo skremme folk og ikke minst barn som ikke er vant til hunder.
Han har nok opplevd mange vonde ting i sin oppvekst før han kom hit. Vi har gidd han sjanser og prøvd og få han bedre. Sannheten er at han har blitt mye bedre enn han var, men jeg tørr ikke og ta sjansen på at han skal bite Hanna! Så det blir nok dessverre til at vi får dyrlegen til og gjøre det slutt! Det er det beste, og vi har bestemt oss. Vet ikke om jeg klarer og være der akkurat da, men jeg skal prøve for å være der for han til siste dag ;( Jeg vil at vi skal gjøre det så fort som mulig, for og gå og vite dette og ha Doffen løpende rundt her gjør ikke ting bedre! Vi snakker jo selvfølgelig ikke om det når han er her, men føler at han vet fordi!

Kommer til og savne deg Doffen <3